Til hoved innhold

Digitale skjemaer i en analog verden

Tenk deg hvis pølsekiosken skulle designe skjemaer – hva ville skjedd?

Sett deg inn i følgende scenario: Du står på t-baneperrongen etter en 10-timers arbeidsdag. Tankene går mot det tomme kjøleskapet hjemme og sulten kommer snikende før du aner det. Blikket lander øyeblikkelig på Narvesen og all skam evaporerer. De 6 minuttene du skal vente på din linje byr på uante muligheter. En kjapp bolle, en kanelsnurr eller en pølse i brød. Fort inn, fort ut – få ned maten på kortest mulig tid for å slippe å forgifte hele t-banevognen med pølse-osen. Men dette forutsetter jo også at det ikke er et eneste unødvendig hinder på veien. Stikkord for prosessen: KORTEST MULIG TID.

Hvis det skulle vært et skjema

Så hvis hypotesen er at jo kjappere prosess – desto mer salg – hver dag – hele året – hvorfor er det ingen som tenker på det når de designer digitale skjema? Jo, fordi det er så mange avhengigheter sier de. Marked skal ha sitt, salg skal ha sitt, lederne skal ha sitt og jeg skal ha mitt. Med andre ord mange avhengigheter som blandes i en salig miks av politikk, GDPR, knapper og glansbilder.

Hvis, i overført betydning, den faktiske pølsehandelen skulle vært beskrevet i et skjema slik det BURDE være ville det sett slik ut:

Valg: wiener-, grill- eller baconpølse
Valg: brød eller lompe
Opsjon: topping
Betal: kode eller contactless
Ferdig.

Så tenk deg hvis pølsehandleren måtte følge et skjema i dagens standard for å selge til deg. Se for deg følgende scenario i det du går inn på Narvesen (6 minutter igjen til t-banen kommer):

Jeg: Pølse i lompe
Pølsemannen: Kan jeg få navnet?
Jeg: (hva i #&%$* skal du med navnet mitt?) Jørgen
Pølsemannen: Etternavn også, hver så snill
Jeg: Mrffff. Andreassen
Pølsemannen: Tusen takk. Fødselsdato?
Jeg: Nei hør nå her! Pølse i lompe!
Pølsemannen: Sorry, bokstaver går ikke. Tall?
Jeg: 210585 (whatever)
Pølsemannen: Takk. Adresse?
Jeg: Nei, uteligger. (Sulten er nå uutholdelig – 4 minutter igjen til t-banen kommer)
Pølsemannen: Mmm, ok. Skal vi se... Telefonnummer og e-postadresse?
Jeg: Men hva i h***! Hva skal du med begge?
Pølsemannen: Obligatorisk *
Jeg: ok – here you go. Kan jeg få pølsa mi nå?
Pølsemannen: Straks klare. Kan du se gjennom denne rutete rammen? I hvilke rammer ser du mennesker?
Jeg: nederst til høyre og venstre
Pølsemannen: Riktig – du er ikke en robot – gratulerer! Da har du fått en sms med en tallkode. Hva er den?
Jeg: 581236
Pølsemannen: Feil. Takk for besøket. Vær så god neste! (Pølsemannen forsvinner og starter prosessen for neste fysne kunde. De som fullfører prosessen må selvfølgelig logge seg inn hver gang de går inn på Narvesen, for i det hele tatt å få kjøpt noe som helst). Velbekomme!

Poenget

Et søkt eksempel? Høyst sannsynlig. Det vi prøver på er å belyse hvor vanskelig en kjøpsprosess på nett kan være, grunnet lange og kompliserte skjemaer med ørten felt.

De som designer skjemaet spør om helt unødvendige ting de kan ha bruk for senere. Det er rett og slett bortkastet tid. Så hva er løsningen? Spør kun om det du MÅ vite for å selge til vedkommende. Bruk også integrasjoner til åpne data for å lette utfyllingen. Det betyr en kortere (og bedre) opplevelse for kunden og økt konvertering for deg.

Quesnay har lang erfaring med utvikling av brukervennlige skjemaer. Om det så er til onboarding av bedriftskunder eller i en kredittprosess så bistår vi fra A til Å. 

Ta kontakt for en demo